I den rystende dokumentarfilmen A WOMAN CAPTURED møter vi en kvinne hvis arbeidstittel ikke kan beskrives som noe annet enn ‘slave’: Marish er en 53 år gammel alenemor, som i over ti år har arbeidet som husholderske for en velstående ungarsk familie i bytte mot kost, losji og sigaretter. Også lønnen fra deltidsjobben på fabrikk går uavkortet til matriarken Eta, som ikke har noen kvaler med å slippe regissør Bernadett Tuza-Ritter inn i huset for å filme Marish – så lenge hun betaler for privilegiet.

I A WOMAN CAPTURED ligger kameraet hele tiden tett på Marishs ansikt, mens den diktatoriske Eta kun er tilstede som en stemme som kontinuerlig bjeffer ordre og fornærmelser til sin undersått. På denne måten tegner filmen et hjerteskjærende bilde av hvordan Marishs verden har blitt innskrenket til et punkt hvor hun ikke lenger er bevisst sin egen ufrihet. Men så gjør Tuza-Ritter det observerende filmskapere ikke skal gjøre – hun overbeviser sitt subjekt om å bryte ut av mentaliteten og omstendighetene hun er fanget i ...